Fransk romanforfatter, naturalismens frontfigur og forfatter av Rougon-Macquart-syklusen, som forsvarte Dreyfus med sitt «J'accuse». Han skrev «Nana», «Germinal» og «Damenes paradis», som leses for sitt bilde av samfunnet under det andre keiserdømmet.
Émile Zola ble født i Paris i 1840 og vokste opp i Aix-en-Provence, der han ble venn med Paul Cézanne. Faren, en ingeniør av italiensk opprinnelse, døde da Émile var sju år. Etter å ha strøket to ganger til examen artium arbeidet han på forlaget Hachette, ble deretter journalist og kunstkritiker og forsvarte Manet. «Thérèse Raquin» (1867) gjorde navnet hans kjent.
Som leder for den naturalistiske bevegelsen brukte han tjuefem år på Rougon-Macquart-syklusen, tjue romaner som følger én familie under det andre keiserdømmet. Blant dem er «L'Assommoir» (1877), som gjorde ham velstående, «Nana» (1880), «Damenes paradis» (1883), «Germinal» (1885), om en gruvearbeiderstreik, og «Menneskedyret» (1890).
I 1898 publiserte han «J'accuse» i avisen L'Aurore til forsvar for kaptein Dreyfus, som var uskyldig dømt. Han ble saksøkt for ærekrenkelse og tilbrakte et år i eksil i England. Han døde i Paris i 1902, forgiftet av røyk fra en tett pipe, og ble flyttet til Panthéon i 1908.