I Roma på 200-tallet, etter Palmyras fall, skriver adelsmannen Lucius Manlius Piso til venninnen Fausta, som er blitt igjen i Østen. Han forteller henne om dronning Zenobia, beseiret og forvist til et sted nær Roma, og om keiser Aurelian, en fryktet kriger, som bestemmer seg for å knuse de kristne. Men Piso deler selv denne nye troen.
Romanen vekker til live Roma i den tiden da to religioner kjempet mot hverandre, sett innenfra av et truet vitne. Den er en fortsettelse av «Zenobia», men Piso forteller Fausta hva som er blitt av dronningen: det er lett å komme inn i historien.
Den er skrevet som brev og leses lett, ett brev etter det andre, på språket du lærer.
