«Jeg er et sykt menneske ... Jeg er et ondt menneske.» Slik begynner bekjennelsen til en tidligere småtjenestemann, bitter og ensom, som har trukket seg tilbake i en krok av St. Petersburg. Først forklarer han, med vilje til å provosere, hvorfor han avviser fornuften og fremskrittet. Så forteller han om en ydmykende kveld med gamle kamerater, og om møtet med en ung kvinne, Liza.
Denne fortelleren gjør narr av alt, av seg selv så vel som av leseren, og likevel fascinerer han. Boka blir ofte sett på som inngangsdøren til Dostojevskijs store romaner.
Med oversettelsen alltid for øynene kan du lese denne febrilske teksten på språket du lærer.
