Stefan Zweig forteller om Wien slik byen var i ungdommen hans, som han kaller trygghetens verden: en by som trodde på fremskrittet og var mer opptatt av teater enn av politikk. Så kommer oppdagelsen av litteraturen, reisene til Paris, London og India, og møtene med Rilke, Rodin og Verhaeren.
Zweig skrev disse erindringene i eksil, kort tid før han døde: et portrett fullt av lengsel etter et Europa man kunne reise gjennom uten pass, og som snart skulle forsvinne.
Boka er fortalt i første person, som en betroelse, og leses med glede på språket du lærer.
