Det gule tapetet

En ung kvinne blir ført av sin mann, som er lege, til et sommerhus for å hvile ut etter en nervøs lidelse som oppsto etter en fødsel. Hun har forbud mot å skrive og arbeide, fører dagbok i hemmelighet og tilbringer dagene i et rom med gult tapet. Mønstrene i veggen tar til slutt all oppmerksomheten hennes, og hun mener å se en skikkelse bevege seg der. Fortellingen utforsker den huslige innesperringen, hvilekuren og den medisinske talen som fratar pasienten troverdighet. Gilman skriver en kort tekst i første person, der tvangen antar form av et mareritt.