Perdican har nettopp tatt doktorgraden og kommer hjem til farens slott, der faren vil gifte ham bort til kusinen Camille, som så vidt har forlatt klosteret. Camille avviser ham. For å erte henne later Perdican som om han gjør kur til Rosette, en ung bondejente, og stolthetsleken mellom de to søskenbarna blir stadig farligere.
Mellom latter og tårer rommer dette stykket av Musset en av de vakreste replikkene om kjærligheten, og tittelen er blitt et fast uttrykk på fransk: man leker ikke med kjærligheten.
Stykket er skrevet i korte og livlige dialoger og leses i ett jafs på språket du lærer.
